|
|
|
|
Agnar Mykle og korpset |
|
Ikke alle vet at forfatteren Agnar Mykle bodde på Bleiker etter at han hadde etablert seg i Asker.
Og det betyr at han, i likhet med mange andre i nærområdet fikk et forhold til korpset. Dette står omtalt i Nils Kåre Jacobsens bok ”Mine bøker er musikk – samtaler med Agnar Mykle”
”Den musikalske opplevelse som hadde gjort sterkest inntrykk på ham, og gjort ham mest glad, skjedde for kort tid siden. Det var en av de fine dagene da han skrev en tredjedels side pr. dag, hvilket han sa seg vel tilfreds med. Han hadde nettopp spist en sen forkost, som han pleide, og hadde radioen svakt på.
Plutselig var det noe som brøt seg inn i radioprogrammet. men det kom ikke fra radioen, det var slag på stortromme. Det kom fra et musikkorps som gikk forbi. ”Det var aldeles strålende, det var noe av det deiligste jeg har opplevd i mitt liv” De spilte Defilermarsj av Alfred Svendsen!
Mykle tenkte med stor glede tilbake på det: ”Du kan ikke oppnå, la det nu kalle det himlenes rike, du kan ikke lage det for deg selv. Det må være sammen med andre. Og det må være på en slik måte at du føler frykten! Jeg må styrte hen til døren for å kikke ut og se på dem, de skinner jo som gull is solen, vet du! Det er en helt annen dimensjon. Det er tredve-førti musikere, flesteparten av dem var barn. Det var Vettre Skolekorps som hadde jubileum”.
Det Mykle ikke visste var at det var Bondi Skolekorps og Vettre Skolekorps som sammen gikk forbi Mykle. Noen foreslo at de skulle stanse. Korpsene stoppet opp utenfor Mykles hus og spilte for ham. Så sterkt inntrykk kan altså korpsmusikken skape.
|
| |
|
